Feriepenger er for mange den store “ekstrautbetalingen” i året. Derfor blir det også ekstra merkbart hvis feriepengene plutselig er lavere enn forventet. En klassisk situasjon er at man har vært sykmeldt i en periode året før, og så kommer feriepengene uten at summen helt stemmer med det man hadde sett for seg.
Det som gjør dette temaet litt forvirrende, er at feriepenger av sykepenger følger egne regler. Noe utbetales av arbeidsgiver, noe knytter seg til utbetalinger fra NAV, og i tillegg finnes det grenser for hvor mange dager man faktisk tjener opp feriepenger av når sykepengene kommer fra folketrygden. Det er med andre ord fullt mulig å ha “riktig” sykepengeutbetaling, men likevel få lavere feriepenger.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan feriepenger av sykepenger vanligvis regnes, hvilke forskjeller som er viktige å kjenne til, og hvilke fallgruver som ofte skaper misforståelser og ubehagelige overraskelser.
Først: hva er feriepenger, og hva beregnes de av?
Feriepenger er i utgangspunktet en prosentandel av arbeidsinntekten din fra året før (opptjeningsåret). De fleste arbeidstakere kjenner dette som at feriepengene “erstatter lønn i ferien”, selv om selve utbetalingen ofte skjer samlet på sommeren eller når man tar ferie.
Vanlig lønn gir normalt feriepengeopptjening. Men når inntekten kommer som en ytelse, slik som sykepenger, er det litt annerledes. Her er det viktig å skille mellom:
- sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden
- sykepenger som utbetales fra NAV (folketrygden)
- eventuelle tillegg fra arbeidsgiver som ikke er “sykepenger”, men lønn/kompensasjon
Dette skillet har mye å si for hvor store feriepengene blir, og for hva du kan forvente i praksis.
Feriepenger i arbeidsgiverperioden: ofte lite dramatikk
De første 16 kalenderdagene av en sykefraværsperiode er det normalt arbeidsgiver som betaler sykepenger. For mange ser dette ut som vanlig lønn i praksis, fordi utbetalingen kommer via lønnssystemet og på samme lønningsdato.
I denne perioden har du normalt opptjening av feriepenger på samme måte som ellers, fordi utbetalingen skjer fra arbeidsgiver. Det betyr at kortere sykefravær ofte ikke gir store utslag på feriepengene, særlig hvis fraværet stopper innenfor arbeidsgiverperioden eller bare varer litt lenger.
Likevel kan det oppstå avvik hvis arbeidsgiver registrerer fraværet på en måte som gjør at enkelte lønnsarter behandles annerledes. Særlig for timelønn, skift/turnus eller variabel lønn kan fravær og utbetaling skape små forskjeller i grunnlaget som feriepenger beregnes av.
Sykepenger fra NAV: her ligger den viktigste regelen mange ikke kjenner til
Når sykefraværet varer lenger enn arbeidsgiverperioden, er det vanlig at NAV overtar utbetalingen. Det er her mange blir overrasket når feriepengene senere blir lavere.
Årsaken er at feriepengeopptjening på sykepenger fra folketrygden ikke er ubegrenset. I praksis betyr det at du ikke nødvendigvis tjener opp feriepenger av hele sykepengeperioden fra NAV, selv om du får sykepenger utbetalt i mange måneder.
Dette er en av de mest typiske fallgruvene: Man tenker at “jeg har jo fått utbetalt sykepenger hele året, så feriepengene burde bli omtrent som normalt”. Men feriepengeopptjeningen følger ikke alltid samme logikk.
Hvorfor finnes det en begrensning på feriepenger av sykepenger?
Fra et “hverdagsståsted” kan begrensningen virke urettferdig, fordi sykepenger ofte er det eneste man har å leve av i perioden man er syk. Samtidig er feriepenger i utgangspunktet knyttet til arbeid og opptjening. Når sykepenger kommer fra folketrygden, er ordningen laget slik at man får feriepenger for en avgrenset del av perioden, ikke nødvendigvis for hele fraværet.
For deg som arbeidstaker er det praktiske poenget dette: Lange sykefravær kan gi en reell reduksjon i feriepenger året etter, selv om du “har fått 100 % sykepenger” mens du var syk.
Hvordan merker du dette i praksis?
Det finnes noen typiske scenarioer der folk merker det tydelig:
- Du har vært sykmeldt store deler av fjoråret, og feriepengene i år blir betydelig lavere.
- Du har hatt gradert sykmelding over lang tid, og feriepengene blir en blanding av opptjening på lønn og en mer begrenset del på sykepenger.
- Du har fått utbetaling fra NAV i mange måneder, men feriepengene speiler ikke “hele perioden”.
Det kan føles ekstra uheldig fordi det ofte kommer på et tidspunkt der man allerede har hatt en tøff periode økonomisk. Mange planlegger sommeren med tanke på feriepenger, og da blir en lavere utbetaling en skuffelse.
Gradert sykmelding: feriepenger kan bli et lappeteppe
Ved gradert sykmelding er det ofte to “spor” i samme periode: du jobber noe og får lønn for den delen, og du får sykepenger for resten. Da blir feriepengegrunnlaget også en blanding.
Dette kan skape forvirring fordi feriepengene kan se ut til å “mangle” noe, selv om du føler at du både har jobbet og vært sykmeldt. Det handler gjerne om at:
- lønn gir feriepengeopptjening på vanlig måte
- sykepenger fra NAV gir feriepengeopptjening etter en begrenset regel
- endringer i grader og perioder kan gi ujevn opptjening fra måned til måned
Hvis graden endrer seg flere ganger gjennom året, kan det også bli vanskeligere å forstå feriepengene bare ved å “se på totalen”. Da må man ofte se på periodene enkeltvis for å forstå hvorfor det ble som det ble.
Arbeidsgiver som dekker “mellomlegg”: kan det påvirke feriepengene?
Noen arbeidsgivere dekker mellomlegget hvis du har høy inntekt og ellers ville fått redusert sykepengeutbetaling på grunn av inntektstak. I slike tilfeller kan du få en utbetaling som ligner mer på vanlig lønn.
Her er det viktig å være klar over hva som faktisk utbetales: Er det lønn, et tillegg, eller en kompensasjon som inngår i feriepengegrunnlaget? Dette kan variere. For deg kan det bety at to personer med lik lønn kan få ulik feriepengeopptjening, fordi arbeidsavtaler og lønnssystemer håndterer slike tillegg forskjellig.
Hvis du vet at arbeidsgiver har en slik ordning, kan det være smart å sjekke hvordan de praktiserer det i ditt tilfelle, slik at du ikke planlegger feriepengene ut fra en antakelse som ikke stemmer.
Typiske fallgruver som gir lavere feriepenger enn forventet
Her er noen av de vanligste grunnene til at feriepengene blir lavere, og som ofte skaper misforståelser:
- Du antar at alle sykepengedager fra NAV gir feriepenger: Ved lange sykefravær kan feriepengeopptjeningen være begrenset.
- Du ser bare på årets utbetalinger, ikke opptjeningsåret: Feriepenger du får i år er opptjent i fjor.
- Du har fått mye etterbetaling eller endringer i grader: Ujevn utbetaling gjør det vanskelig å “regne i hodet”.
- Du byttet jobb: Feriepenger kan være fordelt på flere arbeidsgivere, og utbetalingen kan komme fra et annet sted enn du forventer.
- Du går på gradert sykmelding lenge: Feriepenger blir en kombinasjon av lønn og en avgrenset del av sykepenger.
- Du har flere arbeidsforhold: Feriepenger kan opptjenes ulikt i ulike jobber, spesielt hvis sykefraværet treffer forskjellig.
En annen fallgruve er at man sammenligner med et “normalår” uten fravær. Da kan selv et moderat sykefravær gi et utslag som føles større enn det egentlig er, fordi feriepenger ofte brukes til å dekke flere store sommerutgifter.
Hva hvis feriepengene plutselig blir veldig lave?
Noen opplever at feriepengene blir mye lavere enn de trodde, uten at de helt forstår hvorfor. I en slik situasjon er det ofte nyttig å tenke i tre trinn:
- Hvor mye jobbet du i opptjeningsåret? Mindre arbeid gir ofte lavere feriepengegrunnlag.
- Hvor mye av sykepengene kom fra NAV? Lang periode med NAV-utbetaling kan påvirke feriepengeopptjeningen.
- Hvordan ble lønnsutbetalingene registrert? Etterbetalinger og korrigeringer kan gi et skjevt inntrykk av hva som faktisk var grunnlaget.
Hvis du har vært syk over lang tid, er det faktisk ganske vanlig at feriepengene ikke “rekker opp” på samme måte som før. Det betyr ikke at noen nødvendigvis har gjort en feil, men at du møter en regel som mange ikke tenker på før de står i det.
Ferie og sykefravær: når du er syk samtidig som du har ferie
En annen kilde til misforståelser er forholdet mellom ferie og sykdom. Noen tror at hvis man er syk i ferien, så “teller ikke feriedagene”, og at det derfor automatisk gir mer feriepenger. Slik fungerer det ikke.
Feriepenger handler om opptjening i året før. Om du faktisk får brukt feriedagene, eller får utsatt ferie på grunn av sykdom, kan påvirke hvor mange feriedager du tar ut og hvordan fravær registreres, men det endrer ikke automatisk feriepengeopptjeningen på sykepenger.
Likevel kan det ha praktisk betydning for økonomien din i feriemåneden, fordi utbetaling og trekk kan bli annerledes hvis ferie flyttes eller registreres på en annen måte. For noen blir det en ekstra kilde til forvirring når både ferie og sykefravær skjer i samme periode.
Hvordan unngå de vanligste overraskelsene?
Det er ikke alltid du kan påvirke reglene, men du kan ofte unngå de største overraskelsene ved å være litt i forkant. Her er noen enkle grep som kan hjelpe:
- Ha et bevisst forhold til opptjeningsåret: Feriepenger du får i år henger sammen med inntekten din i fjor.
- Vær ekstra oppmerksom ved lange sykefravær: Da er det større sjanse for at feriepengene blir lavere.
- Noter perioder og grader: Hvis du har gradert sykmelding, gjør det det enklere å forstå hvorfor feriepengene ble som de ble.
- Ved jobbytte: Vær klar over at feriepenger kan komme fra en tidligere arbeidsgiver.
- Se på lønnsslippen i feriemåneden: Den kan se annerledes ut fordi ferie, lønn og fravær ofte møtes i samme kjøring.
For mange er det helt vanlig å “glemme” at feriepenger er et etterslep. Når du er syk over tid, blir dette ekstra viktig å huske. Du kan få et år der inntekten din på papiret ser grei ut fordi du fikk sykepenger, men der feriepengegrunnlaget likevel blir lavere enn et normalår med arbeid.
Det er også en god grunn til at enkelte velger å være forsiktige med å planlegge store utgifter basert på feriepengene når de har hatt et langt sykefravær. Ikke fordi noe nødvendigvis blir feil, men fordi systemet ikke alltid gir den samme feriepengeeffekten som man er vant til når man har vært i vanlig jobb hele året.
Når du først har sett mønsteret én gang, er det ofte lettere å forholde seg til neste år. Man lærer seg hvor i prosessen det typisk oppstår avvik, og hva som faktisk handler om regler, og hva som handler om registrering, etterbetaling og ujevn utbetaling gjennom året.
